Til tross for gode tider i nordnorsk økonomi med lav ledighet og høy økonomisk vekst, sliter hele landsdelen med store utfordringer knyttet til ubalanser i arbeidsmarkedet. Noen av dem finner vi nærmest i alle landsdelens regioner, mens andre er mer nærings- og regionspesifikke.

Arbeidsmarkedet preges av fem tydelige ubalanser:

1. Stor mangel på helse- og omsorgspersonell i alle typer regioner
2. Den høyeste arbeidsledigheten finnes blant industriarbeidere
3. I mindre befolkningstette regioner er det en markant økning i arbeidssøkende ingeniører og IKT-arbeidere
4. Byene i Nord-Norge mangler personer med høyere akademisk utdanning
5. Mange arbeidsledige per utlyst stilling i bygg og anleggsbransjen

Balansen i ulike regiontyper

I rapporten deles Nord-Norge inn i fire regiontyper og sett på hvordan arbeidsmarkedet

• Byregioner (Bodø og Tromsø)

Arbeidsmarkedet i byregionene er velfungerende og ledigheten er generell lav i alle yrkesgrupper. Likevel er det en økende ledighet i industrien og etterspurt kompetanse i helsesektoren sammenfaller ikke med de lediges.

• Småbyregioner (byer som Harstad, Mo i Rana, Mosjøen, Narvik, Alta og Hammerfest)

Her er det høyest ledighet i industrien og jobbutsiktene for ingeniører, IKT-fagarbeidere samt bygg- og anleggsarbeidere er dårligere her. Også de mindre byregionene trenger helsepersonell.

• Bygdesenterregionene (blant annet Brønnøysund, Svolvær, Andenes og Vadsø)

Generelt er arbeidsledigheten i bygdesenterregionene noe høyere enn i byene. Også her er ledigheten størst blant industriarbeidere, men i motsetning ovennevnte regionene er dekningen av helsearbeidere god.

• Distriktsregionene (regioner der det ikke finnes tettsted med flere enn 2500 innbyggere)

I distriktsregionene har flere yrkesgrupper høyere ledighet enn de mer befolkede regionene. Her er også arbeidsmulighetene for ingeniører og IKT-arbeidere enda mer utfordrende enn i bygdesenterregionene. Distriktsregionene opplever også en mangel på helsepersonell, men gapet er nesten lukket.