Ærespris

By 9. februar 2018

Agenda Nord-Norges

Ærespris

Siden 2015 har Agenda Nord-Norge delt ut en ærespris til personer som har bidratt til å fremme nordnorsk stolthet og identitet. Mange navn har vært til vurdering, men kun én kan vinne hvert år.

Agenda Nord-Norges ærespris tildeles:

  • Personer som i særlig grad har bidratt til å fremme nordnorsk stolthet, bevissthet og identitet.
  • Prisen tildeles til personer som har gitt sitt bidrag over tid, men kan ved ekstraordinære bidrag tildeles for en bestemt handling.
  • Personens virke må ha regionale ringvirkninger i hele landsdelen

I tillegg til heder og ære, får prisvinneren muligheten til å gi 50.000 kroner til et valgfritt ideelt formål.

2017 Kari Bremnes

Norges historie i nord er fullt av stolte øyeblikk. Øyeblikkene er skapt av mennesker. Øyeblikkene er blitt til av handling og vilje. Summen av alle disse viljene er summen av oss. Hvem vi er.

Gjennom våre personlige bidrag samles tråder, hendelser, milepæler og øyeblikk til ett stor felles vi. Slik bygges samfunn. Slik skapes identitet. Noen har evnen – eller kanskje mer viljen – til å gjøre noe ekstra for fellesskapet. Det som bidrar til å løfte oss alle.

Kari Bremnes er slik.

Hun har gjennom sitt lange virke rukket å gjøre gjennombrudd og karriere i store europeiske nasjoner og hun er en av de virkelig store innen sitt virke i Norge. I Nord-Norge betegnes hun ofte som selve lyden av Nord-Norge. Sangene handler om oss – «vanlige» folk. Vi kjenner oss igjen i historiene, bekrivelsene og stemningene hun formidler.

Hun er nordnorsk i ord og uttrykk, men klarer å nå ut til et større publikum over hele landet. Vi opplever at hun er der for oss og sammen med oss. Hun gjør noe med oss.

Kari Bremnes er født i Svolvær. Hun debuterte med albumet Folk i husan i 1980, mens det store gjennombruddet kom i med albumet Mitt ville hjerte i 1987. Deretter har hun gitt ut utallige egne album og bidratt på mange andre. Hun har vunnet store priser og slått gjennom internasjonalt.

Kari Bremnes ga sitt stipend til Zulufadder der tre jenter får dekket skolepenger slik at de kan ta høyere utdanning. Zulufadder er en fadderorganisasjon for barn som har mistet foreldrene sine på grunn av aids i Zululand i Sør-Afrika. Organisasjonen ble startet av Mari Maurstad i 2004.

2016 Ole Henrik Magga

I det nordlige Norge samles tråder, hendelser, fortellinger og perspektiv til ett stort felles vi. Det lokale. Det nordnorske. Det norske. Det samiske. Det arktiske. Det globale.

Det store nordnorske veikrysset har i sine verste stunder splittet folket. Svertet kulturer. Utvasket identitet. Gjemt bort språk. På sitt beste er veikrysset et stort vakkert veiskilt med ordene: Toleranse. Mangfold. Åpenhet.

1970-tallets Nord-Norge representerer en brytningsfase mellom to slike epoker. Først fornorskning og usynliggjøring. Så vokser det fram en ny og forsterket bevissthet om at vi er flerstemte. Og særlig kommer det samiske klarere til syne.

Ett av de viktigste tidsbilder i denne delen av nordnorsk og norsk historie er Alta-saken. Den splittet land, folk og kulturer. Den dominerte det offentlige ordskifte med økt styrke fram mot 1982. Demonstranter i møte med politi. Utkantens møte med sentralmakta. Minoritetens møte med majoriteten. Sårene var åpne. Bitterheten stor. Sinnet voksende.

Slike stunder krever ledere. Slike stunder krever storhet. Slike stunder krever statsmenn og –kvinner.

Ole Henrik Magga er slik.

Hans arbeid har gjort det samiske sterkere. Nord-Norge rikere. Og Norge helere.

Ole Henrik Magga regnes som en av hovedmennene bak utviklingen av et akademisk språk på samisk. Et vakkert og rikt språk trengte sitt påfyll da høyskoler, universitet og spisset kompetanse vokste fram.

Mest kjent er hans utrettelige politiske samfunnsarbeid. Han har bygd bruer og gått opp nye stier for hele det norske samfunn. Han har med mot å styrke møtt dype konflikter internt i det samiske samfunn og enda dypere kløfter mellom det norske og det samiske. Etter den konfliktfylte utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget, ble det besluttet at Norge skulle etablere et eget Sameting.

Ole Henrik Magga er født i Kautokeino og ble i 1989, med Kongens tilstedeværelse, valgt som vår første Sametingspresident. I 2002 ble han leder av FNs første permanente forum for urfolk og i 2006 ble han Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden «for hans innsats for samenes og urfolks sak».

Ole Henrik Magga ga sitt stipend til Mama Sara Education Foundation for Maasai School Children. Det er Norges minste hjelpeorganisasjon med base i Kautokeino. Den samiske hjelpeorganisasjonen har blant annet drevet frem et skoleprosjekt i Tanzania.

2015 Arthur Arntzen

Arthur Arntzens skarpe observasjonsevne og formidable formidlertalent har blitt en del av landsdelens identitet og et viktig del av den store fortellingen om Nord-Norge.

Da Arthur Arntzen startet sitt virke var nordlending nesten som et skjellsord å regne. Nordlendingen var ikke ønsket på boligmarkedet i sør og fikk kun jobbene ingen andre ville ha. Han startet sin innsats da landsdelen var provins, utkant, bortgjemt og ofte latterliggjort. Kunnskapen om Nord-Norge og nordlendingen i resten av landet var begrenset.

Hans humor bidro til at nordlendingen kunne le av seg selv. Den som får oss til å le av oss selv gir, en hel region en kollektiv selvtillit og selvinnsikt. Og gradvis begynte resten av Norge å le med Nord-Norge, ikke av Nord-Norge.

Arthur Arntzen er et ektefødt barn av etterkrigstidens Nord-Norge. Vokst opp i svært nøkterne kår og uten utdannelse utover 7-årig skolegang, ble pennen hans vei inn til den nordnorske folkesjela. Først som journalist i nordnorske lokalaviser, senere som Dagbladets korrespondent i Nord-Norge og gradvis som forfatter ev en rekke bøker om nordnorske lokalsamfunn, hverdagsmennesker og humoren.

Selv om Arthur Arntzen er mest kjent for karakter «Oluf Rallkattli», er det for ettertidens hans øvrige forfatterskap som i aller størst grad har bidratt til å formidle nordnorsk identitet og fortellinger. Hans skuespill «Den fordømte nordlendingen» er en av Norges største publikumssuksesser noen gang.

Arthur Arntzen sparker ikke nedover. Arthur Arntzen sparker kun oppover. Han har en dyp respekt for de som sitter nederst ved bordet, men nøler ikke med å utfordre autoriteter og makta gjennom humor og satire. Han er elsket i hele Nord-Norge. Og er blitt en av de nordlendinger gjennom hele vår historie som har gitt landsdelen en stemme og fortellinger også på den nasjonale arena.

Arthur Arntzen er født i Tromsø. Han ga ut sin første bok om Oluf Raillkatli i 1968 og er blitt en av Norges mest produktive forfattere. Han har fått en rekke priser for sin innsats i norsk kulturliv, blant annet ble han i 2000 utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sitt kunstneriske virke og samfunnsengasjement.

Arthur Arntzen ga sitt stipend til Kirkens Bymisjon, en ideell organisasjon som arbeider i byer over hele Norge, blant mennesker som strever med hverdagen på ulike måter.